Ørjan Nilsen

Ørjan Nilsen

Ørjan
Nilsen

  • 10.08.2017 kl.21:00

Hei dere! Filmkvelden i går var veldig koselig og vi spiste masse god mat mens vi lå i sofaen og så på film. Det var derimot ikke så koselig når jeg kjørte Aili til flyplassen tidlig i morgest, og måtte si hadet for siste gang før vi ses igjen i Amsterdam i oktober. Det var veldig trist, men heldigvis har Camilla som har vært en veldig god venn av meg siden ungdomsskolen kommet hjem til Alta etter ett år i Australia. Nå fikk vi endelig tid til å catche opp igjen, og vi hadde mye å snakke om. Jeg har kun snakket med henne på facetime i hele år, så det var veldig rart men også utrolig fint å se henne igjen på ekte ♥

Vi tilbragte ettermiddagen sammen på sentrum hvor vi spiste mat og drakk milkshake på en cafe før vi endte opp med å shoppe litt. Da ble det litt nye klær på meg selv om jeg egentlig prøver å spare (jeg kan trøste meg med at det var på salg, hehe). En veldig fin dag altså, tross alt. Jeg har også blitt invitert med på reunion med Camilla og resten av ungdomsskole-gjengen vår til helga, så jeg håper jeg får vært med på det selv om jeg har jobb. 

 

Nå sitter jeg bare hjemme å lurer på hva jeg skal gjøre resten av kvelden.. Rydde eller se Netflix liksom? Ikke så vanskelig valg. Jeg tror det blir Netflix. Vi ses ♥

  • 10.08.2017 kl.13:17

Hvorfor er jeg så redd? Redd for framtida. Redd for hvor jeg vil ende opp og hvordan livet mitt vil bli.  Redd for å ende opp ensom og alene. Redd for å ikke følge drømmene og nå målene mine. Redd for å ikke leve et bra nok liv. Redd for å ikke bli lykkelig. Redd for å leve. Redd for å dø. Av og til får jeg denne følelsen og den overdøver alt annet. Det er en krypende følelse, noe mørkt i meg. Hjertet banker fortere. Det er angst, tror jeg.

Jeg prøver å stenge følelsen ute, men den er alltid mye større og sterkere enn meg. Frykten for framtiden er skummel. Kommer jeg noen gang til å føle meg bra nok? Kommer jeg til å få et bra liv? Jeg vet ikke, og det skremmer meg. Det er nå livet begynner sier de, men jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne. Det eneste som er sikkert her i livet er at vi alle skal dø en dag, men vi vet ikke når. Det er viktig å leve livet sitt til det fulle. Vi er tildelt en uendelig mengde med tid, likevel sier vi at vi har alt for lite tid, at livet er alt for kort. Greia er at svært få av oss bruker den tiden vi har fått til noe bra. De fleste tar til takke med komfortable jobber, forhold og et komfortabelt liv. De fleste angrer også på dødsleiet for alt de ikke gjorde, drømmene de ikke fulgte og for alle de tingene de ikke hadde fått tid til å gjøre. Mesteparten av oss prøver ikke å redde verden, jobbe med seg selv eller følge drømmene sine med den tiden vi har. Men tiden går fort, livet går fort, og plutselig er det over. Akkurat sånn. Vi kunne brukt hvert sekund av vår tid til å gjøre noe meningsfylt og til å følge drømmene våre, men de fleste velger å rote den bort.

Jeg vil ikke ha rotet bort min tid når jeg ligger på dødsleiet. Jeg vil kunne tenke at jeg brukte tiden min så godt som overhodet mulig og jeg vil tenke at jeg gjorde alt, jeg levde et virkelig bra liv. Det jeg er aller mest redd for er å leve et kjedelig A4 liv. Komfortabelt kanskje, men hadde det gitt meg noe? Ikke når jeg vet at man kan nå mye høyere enn det, oppleve mye mer og leve livet fullt ut.  Jeg vil kjenne på de gode følelsene hele tida, oppleve verden og møte mennesker som gir meg noe. Jobbe steinhardt om så bare for å få oppleve en liten del av drømmene mine. Det er bedre å gjøre absolutt alt i sin makt for å nå drømmene sine, enn å leve et komfortabelt liv. Jeg vil ha muligheten til å hjelpe mennesker som kanskje har opplevd noen av de samme tingene som meg - jeg vil ha en stemme. Jeg vil også vise alle som noen gang har vært imot meg eller tvilt på meg at jeg kan klare det. Mest av alt vil jeg være lykkelig.

Og det er vel det som gjør meg mest redd. 

  • 09.08.2017 kl.19:34

Jeg er tilbake! Det føles godt å endelig sitte her å bruke tid på bloggen igjen, jeg kjenner det er alt for lenge siden nå. Som jeg fortalte dere for over en uke siden kom det til å bli mye jobb fremover, og det har det. Jeg har vært på jobb hver dag siden jeg blogget sist, og etter jobb har jeg vært sliten. Det har blitt lite tid til å være sosial og bloggen har blitt helt glemt fra min side. Fra nå har jeg endelig et par dager fri før det braker løs igjen, så da lover jeg å prioritere bloggen :-) 

Noe jeg har hatt lyst til å gjøre i hele sommer er å bade med en rosa flamingo (som alle kjendisene gjør), og nå har jeg endelig gjort det! Når jeg var ferdig på jobb i går var det ganske varmt ute, så jeg ringte venninnen min Bianca og vi fant ut at vi skulle dra på Gakorivannet, et vann her i Alta å bade. Dere kan tro vi fikk mange rare blikk når vi sto på en bensinstasjon og blåste opp en rosa flamingo, haha! Men det var uansett veldig gøy. 

Blir man mer kjendis enn dette? Haha. 

Jeg kom hjem fra jobb isted, og nå sitter jeg egentlig bare her og prøver å jobbe med blogginnlegg mens jeg venter på at Aili skal komme fra Karasjok for å overnatte hos meg. Hun flytter til Bergen i morgen, så da skal vi og Guro en siste filmkveld/sleepover :-( Det blir trist, men sånn er livet og man må jo komme seg videre i livet en dag. Heldigvis har jeg også spennende planer for framtiden, og det å jobbe mye nå er jo en del av det. Men nå må jeg avslutte her, jeg skal kjøre å hente Aili på busstoppet nå. Vi snakkes senere eller i morgen! 

  • 31.07.2017 kl.12:22

Hei og god morgen! Akkurat nå sitter jeg hjemme og har en skikkelig blåmandag. Jeg fikk ikke til å sove i natt, har ingen energi, det er grått og trist ute og jeg føler meg egentlig bare ganske forferdelig. Dette er virkelig ikke min dag, haha. Men jeg tenkte å stikke innom for å fortelle dere hva jeg har gjort i helga! 

På fredag bestemte jeg meg for å bli med venninnen min Aili og Dj'en hennes til en liten plass kalt Bugøynes, for hun skulle holde konsert på en festival der. Vi startet å kjøre på formiddagen og det var en veldig lang kjøretur dit, men vi kom oss gjennom det ganske greit. Når vi kom frem sent på ettermiddagen fikk jeg være med backstage - ganske kult å ha en venn som er artist og som tar meg med på sånne opplevelser. Dette var andre gang jeg så Aili live og som alltid var hun utrolig flink! Jeg blir så stolt av å se hvor hardt hun jobber og at hun følger drømmen sin, og det er noe som har vært til inspirasjon for meg helt siden vi ble kjent. Det var altså en gøy opplevelse å være med på! 

Når konserten var over startet vi med en gang å kjøre tilbake, og jeg og Aili begynte å drikke litt i bilen mens Dj'en kjørte. Det var allerede begynt å bli sent når vi hadde kjørt et par timer, så jeg og Aili bestemte oss spontant for å hoppe av i Karasjok for å feste der. Spontan sa du? Der dro vi altså ut på byen for å drikke med venner av Aili mens Dj'en kjørte videre. Det var veldig god stemning og vi møtte flere bekjente, så vi angret ikke på at vi hadde hoppet av i Karasjok. Men så ble slutten av kvelden og dagen etterpå ganske dramatisk for min del, for jeg hadde mistet Aili og fikk ikke tak i henne. Hun hadde klart å miste mobilen, så da hadde jeg plutselig ikke plass å sove eller anelse om hva jeg skulle gjøre. Heldigvis kjente jeg jo noen av dem vi drakk med, så det ordnet seg med soveplass. På lørdagen derimot var jeg plutselig stuck i Karasjok, med lite strøm på telefonen og fikk fremdeles ikke tak i Aili. Jeg fikk heller ikke tak i noen der som kunne kjøre meg noen plass, så man kan si jeg ble ganske stresset der en stund. Men så ringte en av mine aller beste venner, Alvilde meg og sa hun var på vei fra Alta for å hente meg! Hun og gudsønnen min kjørte altså i hele SEKS timer til sammen kun for å hente meg i Karasjok! Altså, finnes det bedre venn enn det?! Jeg var SÅ glad og takknemlig når jeg endelig ble hentet og vi var på vei tilbake til Alta. Alt ordnet seg altså til slutt og jeg har i hvert fall en historie å fortelle, hehe. Resten av helga gjorde jeg ingenting annet enn å sove, spise og chille litt med venner. Det trengtes! 

Dette er den siste fridagen min før jeg har jobb hver dag fram til lørdag. Jeg har faktisk fått veldig mye jobb i hele August, så da blir nok bloggen oppdatert enda sjeldnere enn nå, dessverre. Lesertallene går veldig opp og ned og jeg mister litt motivasjon når jeg bruker masse tid på å skrive innlegg og det likevel ikke er så mange lesere. Jeg vet det er mye jeg kunne gjort bedre, men sånn er nå det. Uansett, jeg skal i hvert fall prøve å få ut noen seriøse innlegg om ting som faktisk er viktig. Ellers håper jeg dere har en bedre mandag enn meg! 

  • 28.07.2017 kl.10:25

En av mine største drømmer er å reise jorda rundt, oppleve nye kulturer, se steder jeg bare har sett på film og møte nye mennesker. Jeg vet ikke hvor denne lysten kommer fra, men jeg har på en måte alltid hatt den. Jeg har aldri hatt lyst til å bli her i Finnmark, møte de samme folkene og se de samme tingene hver dag. Dette er tross alt det eneste livet vi får og vi vet ikke når det er over. Når jeg en dag skal dø, så vil jeg kunne si at jeg levde livet mitt til det fulle og fulgte drømmene mine. 

Jeg har lenge hatt lyst til å reise på backpacking for å kunne se mest mulig på en gang, og forhåpentligvis blir denne drømmen realisert. Jeg planlegger nemlig å reise verden rundt i 2018 en gang, nå som jeg har muligheten. Jeg vil i hvert fall se Asia, Sør-Amerika, Afrika, og kanskje Nord-Amerika og Australia også. Det er noen venner av meg som kanskje kan være med, men det er snakk om mye penger og planlegging for å få det til. Jeg har også vurdert å melde meg på sånn gruppereise gjennom Kilroy, men jeg vil helst reise med noen jeg kjenner litt fra før. Alene reiser jeg ikke når det er snakk om så mange måneder, for jeg vil ha noen å dele opplevelsene med i tillegg til at det er tryggere. Jeg håper virkelig at det går, for det betyr alt for meg. Kanskje jeg gjør denne bloggen om til en reiseblogg da, hvem vet. 

Jeg vet ikke hva jeg vil med livet mitt, men jeg vet at jeg vil reise masse og se verden. Backpacking er bare starten, for jeg rekker ikke å se alle stedene jeg vil se på et halvt år. Jeg har til og med en "bucket list", hvor jeg har skrevet opp mange plasser jeg vil se og mange ting jeg vil gjøre før jeg dør. Hvem vet? Kanskje får jeg meg en jobb innenfor reiseliv, blir flyvert eller får meg en av og på jobb så jeg kan reise når jeg har fri. Livet ligger foran meg, alle muligheter er åpne. Jeg kan bli hva jeg vil og gjøre hva jeg vil i dette livet. Det er fint å tenke på.

Om det er noen av dere som er like reiselysten som meg, så må dere gjerne si ifra! Jeg trenger flere reisepartnere.

  • 25.07.2017 kl.19:25

Jeg kom akkurat hjem fra jobb og har ikke så mye å blogge om nå, så da får dere heller bilder fra gårsdagen. Som sagt var det veldig varmt og fint i Alta i går, så det måtte nytes for alt det var verdt! Jeg og venninnen min Aili bestemte oss for å gjøre noe veldig sommerlig før hun flytter om noen dager, nemlig å spise reker. Det er smaken av sommer for meg. Da kjøpte vi inn reker, loff, majones og sitron og kjørte ut til Lathari, den eneste stranden i Alta. Vi fant oss en fin plass å sitte, så satt vi på Lana Del Rey på en høyttaler mens vi skrellet reker og bare nøyt livet. Det var så utrolig fint der og vi hadde det veldig koselig de timene vi satt der. Det var en perfekt sommerdag rett og slett. 

 

 

 

 

 

Jeg håper sommeren aldri tar slutt <3 (forresten beklager så mye for at lange bilder blir snudd på siden. Hun som har jobbet på bloggen min har ikke hatt tid til å gjøre ferdig mobilversjonen, så det er mye som er feil på den fremdeles! Det funker best å lese fra PC altså, og fra min PC er bildene riktig vei og alt ser bra ut) 

  • 25.07.2017 kl.11:08

Jeg må jo være verdens dårligste blogger, dere hører jo ingenting fra meg. Jeg har hatt en veldig bra og gøy sommer hittil, og prøver egentlig bare å nyte resten av den også. Sommer er den årstiden jeg liker aller best, med lange sommernetter, nyte alkohol med venner, reiser og varmt vær. Alle virker bare lykkeligere på sommeren. Dette i tillegg til det at jeg ikke har begynt å jobbe noe særlig enda har ført til veldig dårlig døgnrytme, lite rutiner og dårlig blogging.

Nå er det derimot en ny uke, så i går bestemte jeg meg for å prøve å få litt mer rutiner. Jeg våket fra søndag til mandag for å få døgnrytmen på plass, vasket hele leiligheten, jogget og var hos frisøren! Å få en ny frisyre var virkelig deilig nå, for det er alt for lenge siden jeg klipte meg sist. Jeg føler håret har mye å si for hvordan jeg føler meg, selv om det er litt overfladisk. Det samme med å ha det ryddig og rent rundt meg. Da føles det ut som at jeg har kontroll på livet, hehe. Det var altså den mest produktive mandagen jeg har hatt på flere uker. Hvorfor utsetter man alt hele tiden? I går var også den varmeste dagen på lenge, så på kvelden dro jeg blant annet på en strand og spiste reker. Jeg fikk ENDELIG til å nyte en hel sommerdag i Alta! 





Nytt sengetrekk har jeg også kjøpt, og jeg elsker det! En av de beste følelsene er jo å legge seg nydusjet i helt rent sengetøy, det tror jeg de fleste er enig i. Ellers skulle jeg egentlig grille og bade med venner senere i dag, men fikk plutselig jobb istedenfor. Sånn er livet. 

  • 21.07.2017 kl.19:06

Hei! Jeg kom tilbake til Alta på onsdag kveld. Det var en veldig fin hyttetur, men etter tre dager hadde jeg fått nok. Jeg savnet å være med venner og hadde sprengt grensen for mobildata for lenge siden, hehe. Uansett, i går startet jeg dagen med å trene litt før jeg tilbragte resten av dagen med venninnen min Aili. Som dere sikkert har fått med dere er hun en av mine nærmeste venner, og nå flytter hun snart fra Alta faktisk. Det er veldig trist og jeg kommer til å savne henne masse, men vi prøver å tilbringe så mye tid sammen som mulig før det. Heldigvis har vi planlagt at jeg skal komme på besøk til Karasjok om noen uker, jeg blir kanskje med på en konsert hun skal ha, også har vi jo Amsterdam turen i oktober! Vi startet med å dra på kjøpesenteret i byen for å spise sushi, og som alltid smakte det like godt. 

Siden dette kanskje var vår siste mulighet måtte vi bare ha en vinkveld. Vi kjøpte inn vin, kjeks og ost og startet  litt hos meg før vi fortsatte vinkvelden hos to kompiser av oss. Av oss? Haha, jeg føler den setningen får det til å høre ut som at vi er det kjæresteparet. Uansett, som vanlig ble det mer drikke enn planlagt for den ene kompisen øvde seg på bartending, så da fikk vi servert alle mulige drinker. Vi endte opp med å være der ganske lenge, før Aili ble med til meg og overnattet. Det var en bra kveld! Åh, dere aner virkelig ikke hvor mye jeg kommer til å savne disse "vinkveldene" våre, de er alltid så koselige.. 

Se bort ifra rotet i bakgrunnen, jeg har ikke pakket ut fra hytteturen enda. 
 



Nå har jeg egentlig ingen planer utover det at jeg må få ryddet og vasket litt klær. Jeg tenker å ha en rolig fredagskveld, og kanskje prøver jeg å få noen med på en filmkveld eller noe sånt. Vi snakkes! 

  • 18.07.2017 kl.17:11

Akkurat nå befinner jeg meg på hytten vår i Lille Lerresfjord. Det er rundt en og en halv times kjøretur fra Alta, og man må ta ferge for å komme seg hit. Vi har en skikkelig hytte-hytte, uten innlagt vann, internett og med utedo. Jeg er her alt for sjeldent, så jeg og mamma dro hit på søndag. Dette er en av de aller fineste plassene jeg vet om, det er mitt paradis. Og det kommer det alltid til å være. Her, omgitt av den fine naturen og uten internett klarer jeg alltid å slappe av og samle tankene mine. I Alta stresser jeg ofte for mye, jeg føler jeg alltid må gjøre noe, være sosial osv. Her føler jeg jeg meg fri for alt det, jeg får tid til å tenke over ting og det er ingen plass jeg sover så godt som her. Å dra hit setter ting i perspektiv.

Jeg har tilbragt store deler av barndommen min på denne plassen. Utallige somre, påsker og helger så lenge jeg kan huske. Jeg ser meg rundt i Lille Lerresfjord, og hvor enn jeg ser så ser jeg for meg et minne. Jeg tenker over det, jeg har vært absolutt over alt på denne plassen og gjort noe, noe som nå er minner. Jeg husker alt. Det er utallige minner her fra hele barndommen min, med tremenninger jeg aldri ser mer og besteforeldre som nå er døde. Jeg kan faktisk si at jeg vokste opp her, og det er jeg så utrolig glad for. De senere år har jeg vært her mindre og mindre, men jeg har alltid kommet hit hver sommer, da med venner. Og så har vi lagd nye minner her.

Når jeg var liten tenkte jeg ikke på at alt en dag skulle bli et vagt minne. Jeg levde «da» og ikke i fortiden eller i framtiden. Jeg blir snart 21 år. Jeg har blitt «voksen» og lever ikke i barndommen min mer, den tanken gjør meg trist. Det henger et gammelt bilde på veggen her på hytten, fra konfirmasjonen til en tremenning av meg. Jeg er liten på bildet, bekymringsløs. Jeg ante ikke hva som ventet i livet, og jeg tenkte ikke på det. Jeg levde i nået. På bildet ser man noen av de menneskene jeg har laget utallige minner med, både i barndommen men også nå. Bildet ser gammelt ut, folk har forandret seg, blitt eldre og barna har blitt voksen. Det finnes utallige bilder fra Lille Lerresfjord, fra hele min barndom. Det slår meg at det er så mange minner bak disse bildene, men for utenforstående er det bare bilder. Bildet med minner som en dag vil ha falmet og mange ting vil kanskje bli glemt. Plutselig har det gått 10 år til, eller 20 år. 30. Plutselig vil alt være så «gammelt», minnene vil være så langt unna at det er så vidt man kan smake på dem mer. Det er en skummel tanke.

Et sted, veit vi alt førr godt kem vi e


Heldigvis kan man lage nye minner, og akkurat nå er jeg glad for at jeg er her med moren min. Det er bra å tilbringe litt tid sammen, for det gjør vi alt for lite av til vanlig. Vi bare slapper av, sover og besøker litt familie her. Det er en fint å tenke på at jeg alltid vil ha denne plassen å komme til, uansett hvor jeg ender opp i livet.

Denne plassen har en egen plass i hjertet mitt. Det er barndommen min.

  • 15.07.2017 kl.18:38

..in a hopeless place







Jakke - H&M / Skjorte - Carlings / Bukse - Weekday / Sko - Nike 

  • 13.07.2017 kl.17:18

Selv om jeg skrev et litt deprimerende innlegg igår, så hadde jeg en skikkelig bra dag! Og sånn er de fleste dagene mine for tiden: bra. Det er kun en sjelden gang jeg føler meg nedfor, så vet dere det. Uansett, i går trente jeg først, så var jeg produktiv å gjorde unna ting jeg lenge planlagt å gjøre. På kvelden dro jeg og venninnen min Aili på kino for å se den nye Spiderman filmen, og den var veldig bra! En veldig fin dag altså :-)

I dag har jeg vært på jobb og kom nettopp hjem, så det er ikke så mye å blogge om. Siden jeg allerede var i gang med å tipse dere om ting, så kan jeg jo vise dere mine favorittsanger for tiden. Jeg elsker musikk og noe alle vennene mine vet er at jeg hører på det konstant. Hva hadde livet vært uten? Når jeg finner en sang jeg virkelig liker, så hører jeg ofte på den konstant i flere dager til jeg går lei, hehe. 

Fetish - Selena Gomez 

 

Praying - Kesha 

 

Denne sangen har et veldig fint budskap, og den har jeg hørt på hele sommeren. Den heter "Boys in the street" og har blitt en av mine favorittsanger! 

 

Go Flex - Post Malone 

 

Glorious - Macklemore 

 

Jeg hører på så mange flere sanger enn dette, så dere må gjerne følge spillelisten min på Spotify HER

  • 12.07.2017 kl.19:29

For en stund siden fant jeg ut at jeg ville ha nye bilder til soverommet mitt, for jeg var så lei de jeg hadde fra før av. Jeg ville ha noe nytt og fresht og da fant jeg en veldig bra nettside som jeg tenkte å tipse dere om. Nettsiden heter Desenio og den finner dere HER. De har masse kule bilder og rammer man kan velge mellom og de er i tillegg ganske billig. Jeg hadde lyst på absolutt alt men klarte heldigvis å velge ut to bilder som jeg bestilte hjem og er veldig fornøyd med de :-) 

"World map" finner dere HER



Dette bildet heter "The elephant in the room" og det finner dere HER. Det er definitivt det kuleste bildet jeg har! 



Dette er ikke reklame, jeg er bare veldig fornøyd med bildene og ville tipse dere om nettsiden. Likte dere bildene? :-) 

  • 12.07.2017 kl.12:24

De siste dagene har jeg ikke hatt det så bra som jeg skulle ønske. Jeg har ikke hatt noe energi eller motivasjon, og i hvertfall ikke til å blogge. Jeg har bare hatt lyst til å sove. Når alt føltes meningsløst, så var det fint å kunne bruke min "lille" stemme til å snakke om flyktninger og prøve å skape en forskjell. Når jeg leste noen av kommentarene Altaposten fikk, så jeg at det finnes mange som bare må hate. En kommentar som virkelig gjorde meg sint var "send de til andre land og la Norge være Norge". Budskapet i innlegget var blant annet at man må bli kjent med folk før man dømmer dem, men noen mennesker eier virkelig ikke medfølelse. Den ene kompisen jeg skrev om ringte meg faktisk her om dagen og var så glad og rørt for at jeg hadde tatt opp historien deres på en så bra måte. Da var det verdt det. 

Jeg har slitt mye med depresjon og angst i mange år og ikke sett noe lys i enden av tunnelen. Heldigvis har jeg blitt en sterkere person, selv om det fremdeles er dager hvor jeg bare vil gi opp og alt jeg har jobbet for føles meningsløst. Å komme seg helt ut av depresjon er ikke lett, men jeg gir ikke opp så lett. Det kan bli bedre og det er noe det siste året har vist meg. Jeg er sikker på at jeg kan komme akkurat dit jeg vil i livet om jeg bare gir alt jeg har. Og hvis jeg kan hjelpe om så bare en person ved å fortelle min historie, så har jeg kommet langt. 



Jeg tror jeg begynner å bli syk nå også, men det får bare være for i dag skal jeg være produktiv. Jeg har mange ting jeg må få gjort, så det er bare å begynne! 

  • 10.07.2017 kl.14:46

Jeg har vært på midnattsrocken i Lakselv denne helga! På fredagskvelden bestemte jeg og noen venner oss helt spontant for å starte dit når jeg enda var i bryllup. Så da var det bare å komme seg hjem og pakke litt i full fart før jeg ble hentet. Egentlig skulle jeg på hyttetur fra lørdag for å slappe av, men så endte jeg altså heller opp på Midnattsrocken.. Kan jeg være mer spontan denne sommeren? Vi kom fram ganske sent på fredag, så vi fikk ikke med oss noen konserter, og på lørdag fikk jeg bare med meg en konsert. Jeg brukte altså flere tusen kroner på å kun se en konsert, men men det var uansett en morsom opplevelse. Jeg sov i telt, var rundt omkring og hang med mange venner av meg som også var der. Jeg har faktisk hatt lyst til å dra dit helt siden jeg ble 18 år, men har ikke hatt mulighet før nå. 

 





Jeg tok veldig få brukbare bilder og fant ikke et eneste greit bilde av meg selv, men her fikk dere noen i hvertfall. Nå er det mandag, og jeg føler meg enda dårlig. Kanskje festivallivet ikke var noe for meg likevel. Men det er en fin sommerdag i Alta så jeg må prøve å nyte den. 

Altaposten har forresten delt blogginnlegget mitt om flyktninger i dag. Det kan dere lese HER  <3 Tusen takk for alle fine tilbakemeldinger jeg har fått på blant annet Messenger og i kommentarer. Det gjør meg veldig glad å høre! 

  • 07.07.2017 kl.16:58

Jeg har ikke oppdatert dere på noen dager, men det er fordi jeg har fått ny jobb og har gjort en del ellers. Det er riktignok ikke en stor stilling, så jeg må enten få mer jobb der eller søke en jobb til. I hvertfall, jeg vært der på opplæring og skal tilbake i neste uke så det blir spennende. Denne helga har jeg fri da, kanskje en av de siste helgene i sommer, hvem vet. Så den må nytes og i dag skal jeg blant annet i bryllup. 

I går var jeg og noen venner på tivoli, og det var veldig gøy! Vi benyttet sjansen til å spise popcorn og sukkerspinn, ta karuseller og kose oss når det endelig var oppholdsvær her. Man kan i hvert fall prøve å nyte "sommeren" i Alta selv om det er 7 grader, hehe. 







Jeg er forresten litt for dårlig til å oppdatere her, for jeg gjør egentlig mye forskjellig om dagene, men jeg husker ikke på å ta bilder og isåfall er det  bare mobilbilder. Men så gjør jeg jo heller ikke dette for å dokumentere alt i livet mitt, men for å ha en plass å ytre meningene og tankene mine. Det er viktigst for meg, men så liker jeg også å skrive litt om hverdagen min. Jeg håper dere liker det jeg skriver uansett!

  • 04.07.2017 kl.23:06

Her får dere noen flere bilder fra Albania. Håper dere liker dem :-) 


 







Processed with VSCO with c1 preset

  • 03.07.2017 kl.16:35



Etter at jeg så ferdig flukt, en viktig serie som absolutt alle burde se, satt jeg igjen med mange følelser. Jeg ville gjøre noe. Mange tenker at de har bidratt når de liker en sak om flyktninger på Facebook. Andre gjør mer, og donerer eller melder seg som frivillig på et asylmottak. Hva kunne jeg gjøre? Hvordan kunne jeg hjelpe? Så kom jeg på at jeg faktisk har to venner som var flyktninger: Hadi og Mihretab. De har begge flyktet fra krig og uroligheter i hjemlandene sine, forlatt familien sin og risikert livene sine for å komme seg hit. Hit til trygge Norge.

Hadi kommer fra Afghanistan hvor det lenge har vært krig og uroligheter, men bodde i Iran før han flyktet. Der var det veldig dårlige forhold for Afghanske innvandrere. I slutten av 2011 bestemte han seg for å flykte, og betalte en smugler for å komme seg til Tyrkia. Her måtte han jobbe i en fabrikk for å spare opp penger, slik at han kunne komme seg videre til Hellas. Han flyktet over Middelhavet i en av de mange og livsfarlige flyktningebåtene, fullstappet med folk. Dere vet, de båtene vi ser på tv og tenker at vi er glad det ikke er oss. Han overlevde heldigvis turen, men når han kom til Hellas ble han satt i fengsel i to uker. Han kom seg så videre til en annen øy, hvor han igjen ble satt i 20 dager. Hvorfor? Fordi han prøvde å skjære seg ut av lastebilen han gjemte seg i på et skip. Til slutt klarte han å komme seg til Italia, så videre til Tyskland, Danmark, Sverige og helt til slutt Norge. Flukten hans tok 1 år og tre måneder til sammen.

Mihretab er fra Eritrea i Afrika, et urolig og korrupt land. Når han ble født startet en krig mellom Eritrea og Etiopia, og det var svært vanskelige forhold i landet. Faren ble drept i krigen, og broren havnet i fengsel. Han satt igjen med moren sin og fire søsken som han gjerne ville hjelpe. Når han var 17 år flyktet han til Sudan, hvor han gjemte seg i en måned. Deretter flyktet han gjennom Sahara ørkenen for å komme seg til Libya. Turen tok ni dager, og han hadde ikke mat og nesten ikke drikke. Det føles ganske fjernt for oss som sitter her, stappmett på fredagstaco. Han var noen uker i Libya før han fikk penger for å flykte videre til Italia ? også i en stappfull flyktningebåt. Den fikk motorstopp når de var halvveis, men de fikk den fikset og kom seg til Italia. Han var heldig, i forhold til så mange andre som drukner i Middelhavet. Han kom seg videre gjennom Europa og så til Norge. Flukten hans tok 4 måneder.



Når jeg fikk høre historiene deres, så visste jeg egentlig ikke hvordan jeg skulle reagere. For hva sier man egentlig til noen som har opplevd så jævlige ting i livet sitt? Likevel sitter de der og smiler til meg. Hadi og Mihretab er faktisk noen av de varmeste og gladeste menneskene jeg kjenner, og de er alltid hyggelige. De jobber hardt og har alltid ønsket å bli integrert i Norge. De prøver. I sterk kontrast til mange Nordmenn. Hatet er sterkt. Kommentarfeltene på Facebook bugner over av rasistiske utsagn og kommentarer som «Kom dere tilbake der dere kom fra!». Hvordan kan mennesker ønske andre mennesker så mye vondt?

Hadi og Mihretab har heldigvis, takk gud, blitt tatt imot på en ganske god måte. Det finnes gode og bra mennesker også. De har fått praksisopplæring, jobb og norsk oppholdstillatelse. De har møtt mennesker med åpne armer men også flere som er skeptiske. Mange flyktninger sliter med å få seg leilighet og jobb, fordi folk ikke stoler på dem. Mange ender opp på NAV og gir uvitende nordmenn enda en grunn til å hate. Vi burde jo ikke bruke skattepengene våre til å hjelpe mennesker i nød.

Jeg er glad jeg har fått bli kjent med dem, at jeg fikk høre historiene deres og at jeg får henge med så gode mennesker. Det kan faktisk være så enkelt, man kan ikke stoppe kriger eller hjelpe alle flyktningene. Men man kan være åpen, hyggelig og ta imot de som kommer til Norge på en god måte. Det er bare å ta kontakt, la den nye ungen på skolen være med å leke, være et medmenneske. For oss betyr det så lite, for dem kan det bety alt. For det de har opplevd i sitt liv er jævligere enn noen av oss kan forestille oss.

Og her sitter vi i verdens tryggeste land og klager over de små problemene vi har. Det gjør jeg også. Men jeg skal slutte å ligge i senga og synes synd på meg selv, for det er virkelig ikke synd på meg. Det er synd på de flyktningene som dør på vei over Middelhavet for å forsøke få et bedre liv. De er det synd på, ikke meg - og de fortjener bedre.

  • 02.07.2017 kl.15:15

Gjett hva? Jeg og venninnen min Aili har bestilt reise til Amsterdam og Lady Gaga konsert i oktober, og herregud jeg gleder meg! Jeg har alltid vært stor fan av Lady Gaga, og dette blir faktisk min fjerde konsert med henne. Jeg har vært på alle hennes tours bortsett fra den aller første, og har som et mål å oppleve alle fremtidige også. Aili og jeg er like stor fan av henne begge to, og i tillegg får vi jo opplevd Amsterdam i hele seks dager. Vi reiser 2.oktober og det blir SÅ bra! 

 


 



Åhh, jeg ser virkelig frem til denne reisen! Noen som har vært i Amsterdam før og har tips til steder å se eller ting man kan gjøre? 

  • 01.07.2017 kl.23:50

Jeg er hjemme i Alta igjen! Det var ganske fint å komme hjem igjen, selv om jeg gjerne skulle ha reist enda mer. Å dra rett fra 35 grader og sol til 13 grader og overskyet var derimot ikke så fint. Men sånn er det og av og til, under lange sommernetter elsker jeg denne byen likevel. Jeg tror jeg blir å savne Alta og alle minne jeg har her uansett hvor jeg er i verden. Beklager at jeg ikke har oppdatert dere, men siden jeg kom hjem på torsdag har jeg bare vært med venner. Jeg skal gå gjennom bildene fra Albania når jeg får tid, så får dere kanskje flere bilder derifra også. 

Nå gleder jeg meg til en "ny start". Jeg skal begynne å blogge bedre og skrive mer seriøse innlegg. Jeg har så mye jeg vil få ut og flere innlegg jeg allerede har skrevet. Jeg gleder meg også til å få bedre rutiner, starte å trene igjen og få meg ny jobb. Jeg har bare lyst til å jobbe masse så jeg kan spare opp penger til å reise og gjøre ting som er bra for meg. Jeg føler meg jo tross alt mye bedre når jeg er trener, spiser sunt og gjør produktive ting. Nå henger jeg etter i det aller meste liksom, så det er på tide å gjøre noe med det.

Ellers har jeg bare vært med mine gode venner Guro og Aili i hele dag, og nå kommer Guro snart på besøk til meg igjen. Imorgen drar jeg kanskje på tivoli en tur, sommerens største begivenhet i Alta (neida). Har dere forresten sett det aller siste skamklippet? Jeg så det når jeg kom til Norge og slutten var så fin og trist. Jeg vil ikke innse at det er over nå, det var en så viktig og bra serie. Jeg mener selvfølgelig at sesongen med Isak og Even var den beste. 

Nå får jeg besøk her, så vi høres i morgen! 

  • 28.06.2017 kl.18:25

Nå er jeg i Hellas, nærmere bestemt på øya Korfu. Vi kom hit fra Albania tidligere idag og har sjekket inn på et ganske stort og fint hotellrom så vi kan slappe av før flyet til Norge går i natt. Det skal jeg gjøre nå, jeg tenkte bare jeg skulle stikke innom og si hei først. Vi snakkes når jeg er hjemme i Norge! 


 


 

  • 27.06.2017 kl.20:37

Her kommer noen bilder fra når vi besøkte et sted kalt "Blue eye" her om dagen. Det var en tretti minutters kjøretur opp i fjellet for å komme seg dit, men det var verdt det. Det var veldig fint der og blått! Navnet kommer av at det strømmer ut en underjordisk kilde, det er blå sommerfugler og insekter osv. Det var ikke så blått som jeg hadde sett for meg, men var vakkert uansett. Jeg ble så fristet til å hoppe uti, så jeg gjorde det da, men det var jo faktisk like kaldt som det er å bade i Nord-Norge. Ingen bilder av meg denne gangen dessverre, så dere får bare nyte naturen ;-) 












 

Veldig fint og merkelig at naturen kan skape noe sånt. Uansett, hvis dere noen gang skal til Albania så er det verdt å ta turen hit. 

Nå må jeg faktisk starte å pakke, for i morgen starter hjemreisen. Reisen blir kjempelang for vi må først vente en hel dag i Hellas, så jeg er ikke hjemme i Norge før på torsdag en gang. Vi snakkes! 

  • 27.06.2017 kl.09:22

Jeg lever enda! Det har blitt en god del festing de siste dagene så vi (jeg) har sovet alt for lenge. I går sov jeg for eksempel bort halve dagen og det er ikke greit når vi har så kort tid igjen her i Albania. Men jeg kan i hvert fall ikke klage på at jeg ikke har hatt det gøy! Dette er kanskje den morsomste og rareste ferien jeg har vært på i mitt liv. De som følger meg på Snapchat har kanskje fått det med seg, hehe. Jeg har rett og slett bare levd i øyeblikkene og da ble bloggen nedprioritert.

Som jeg nevnte tidligere har vi jo blitt kjent med andre ungdommer fra USA, Sverige og Norge som vi har festet med. De er så morsomme og han ene fra USA fortalte oss blant annet en historie han hadde hørt, som handlet om en mann under krigen. Han hadde visstnok hult ut en vannmelon, tatt den på hodet og svømt herfra og til en øy. Kvelden etter kjøpte Sunniva han en vannmelon på tull, men han hulte den faktisk ut, tok den på hodet og dro å svømte. Haha, jeg bare elsker folk som driter i hva folk tenker om dem og bare er seg selv. Det er jo også sånne folk det er morsomst å drikke med (okei nok prat om festing, det er jo egentlig ikke så interessant). Det er i hvert fall amerikanerne vi har vært aller mest med, og her om dagen var vi for eksempel på en strand sammen hvor vi tok sånn bananbåt. Det var gøy! 

Nå har både amerikanerne og svenskene reist hjem, og det var ganske kjipt å måtte si hade til dem. Det er så rart at man kan bli kjent med mennesker, være med dem noen dager, og så blir man trist når de skal dra. Mest sannsynlig kommer vi aldri til å se dem igjen heller. Livet er så uforutsigbart, hvem hadde trodd at vi skulle møte alle disse fine folkene her nede? Åh, jeg vil være ung for alltid. 

Dette er faktisk den siste hele dagen vi har her, så den må nytes fullt ut! Jeg skal prøve å sole meg så mye som mulig, for jeg trenger virkelig å jobbe på brunfargen.

  • 23.06.2017 kl.15:34

Processed with VSCO with g3 preset

Jeg bare koser meg her, jeg. I går kjørte vi litt utfor byen til en strand som het Ksamil, og den var sykt fin. Stranda var mye bedre enn den vi har bortenfor hotellet vårt. Der lå vi hele dagen og slappet av, solte oss og badet. Jeg lå i mine egne tanker med musikk på ørene. Livet er fint.

Var virkelig deilig å bade i dette vannet altså :-) 

Processed with VSCO with g3 preset
 

Jeg og Sunniva har blitt kjent med to gutter fra USA, så på onsdag dro vi ut med dem. Der ble vi også kjent med mange svensker og det endte opp med at vi alle drakk sammen. Vi dro til og med på strippeklubb, for det er faktisk flest av de her. Det var veldig gøy! Man møter jo på så mange koselige folk her og prisene er latterlig billig. Man kan liksom få store drinker til sånn 35 kr. Vi dro faktisk ut en liten tur i går kveld også.

Ellers går dagene veldig i det samme: ligge på stranda, sole seg, bade og spise. Dere vet jo hvordan syden er. I kveld skal vi dra opp på en borg på fjellet her, for vi har fått høre at det skal være fin utsikt derifra. Og så drar vi kanskje ut igjen. Hvem vet? Ferie er ferie.

Beklager for dårlig bildekvalitet forresten, bildene er tatt med Iphone 7. 

  • 21.06.2017 kl.18:13

Jeg er fremme i Albania! Vi brukte hele mandagen på å reise, og når vi kom frem igår var jeg helt utslitt, så derfor har dere ikke hørt noe fra meg. Vi er i hvertfall framme i Saranda som plassen heter, og her er det sykt fint og tredve grader. Vi koser oss og har bare brukt dagen på å sole oss og bade :-) 

Processed with VSCO with g3 preset

 

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with c1 preset

Det kan hende det blir litt dårlig blogging når jeg er her, for det er så mye styr å ta med seg kamera over alt og internettet er ikke noe bra. Jeg skal prøve å holde dere litt oppdatert, og så får dere heller flere innlegg når jeg kommer hjem. Nå skal jeg nyte denne ferien så mye som mulig, for det fortjener jeg virkelig. Håper dere også har det fint i kalde Norge :-) 

  • 18.06.2017 kl.17:28

I går hadde jeg som sagt invitert noen venner på et fors hos meg. Flere av mine nærmeste venner hadde dessverre ikke mulighet til å komme, men det ble en veldig koselig kveld uansett. Vi drakk vannmelon drink som jeg hadde laget og spilte beer pong. Det var en fin start på sommerferien :-)











I morgen reiser jeg faktisk til Saranda i Albania på ferie. Det var en veldig spontan tur som jeg bestilte for bare en uke siden. Jeg ble nemlig spurt om jeg ville være med venninnen min Sunniva og familien hennes, og siden jeg ikke hadde planlagt noen ferie så bestemte jeg meg for å bli med. Vi skal være der i ti dager og bor i vår egen leilighet. Jeg har aldri vært i Albania før, og jeg elsker jo å oppleve nye steder, så det ser jeg frem til! 

Jeg tar meg kamera og pc så jeg har mulighet til å oppdatere dere. Jeg vet ikke hvor mye jeg klarer å få blogget eller om internettet funker bra, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Hvis ikke kommer jeg mye sterkere tilbake når jeg er hjemme igjen :-) Nå må jeg hive meg i pakking her!

  • 17.06.2017 kl.19:35

Åh, dere aner ikke hvor glad jeg er om dagen. Jeg hadde den siste av totalt tre eksamener på onsdag i norsk muntlig, og den fikk jeg seks på! Det betyr at jeg er ferdig på Alta videregående skole, gjennomførte påbygg med gode karakter og har sommerferie. Jeg er så glad og stolt av meg selv! Det måtte feires, så i går hadde jeg og venninnen min Aili en koselig vinkveld sammen. Eller, våre "vinkvelder" ender alltid opp med at vi heller tar shots og fester hele natta, noe som også skjedde i går, hehe. Man er bare ung en gang. 

Det ble et litt kort innlegg nå, for jeg må begynne å gjøre meg klar for en ny kveld. Jeg har nemlig invitert flere venner på fors hos meg ikveld for å feire litt mer, så det blir nok veldig gøy. 

Dere må forresten like den nye Facebooksiden min hvor jeg legger ut alle innlegg. Den finner dere HER eller trykk på Facebookikonet øverst på bloggen :-)

 

  • 16.06.2017 kl.18:56

Hei! Dette er da mitt første blogginnlegg. Jeg heter Ørjan Nilsen, er 20 år gammel og bor i en «liten» by i Finnmark som heter Alta. Jeg har nå fullført mitt siste år på videregående, påbygg. Jeg feiret russetiden i mai og gjennomførte siste eksamen for noen dager siden. Jeg er en sosial gutt som elsker å være med venner, og i helgene tar jeg meg gjerne en fest. Ellers går tiden min i å jobbe, se tv-serie og slike ting. Etter videregående skal jeg jobbe mer, og så er planen å reise verden rundt. Jeg elsker å reise og en av drømmene mine er å se hele verden, men det kommer jeg til å snakke mer om senere. Jeg har ingen videre planer utover det, men jeg vet at jeg vil langt bort fra Alta og at jeg vil leve livet mitt til det fulle.

Noen husker meg kanskje, for jeg blogget for flere år siden. Veldig mye har endret seg siden den gang. Jeg har forandret meg, blitt eldre og vokst som menneske. Jeg hadde lyst til å ha en plass å ytre meningene og tankene mine og jeg elsker å skrive, så da passet det bra å lage en ny blogg nå. På denne bloggen kommer jeg til å ta opp temaer og tanker som jeg brenner for. Temaer som mobbing, å være homofil, psykisk helse og samfunnsdebatten er viktige temaer som står meg nær. Jeg blir selvsagt også å skrive om hverdagen min og slike ting, men jeg blir nok ikke å publisere hver dag. Dere skal få bli bedre kjent med meg etter hvert.

Til slutt må jeg si tusen takk til min venn Tina Hansen som lagde denne bloggen. Hun er grafisk designer og vet hva hun driver med, så jeg er veldig fornøyd med resultatet. Uten deg hadde det nok ikke blitt noe av, og dette ville bare ha forblitt en tanke som jeg aldri gjorde noe med.

Jeg håper dere vil følge meg gjennom denne bloggen! (ps: mobilversjonen jobbes enda på, så for øyeblikket er det best å lese fra pc) 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
hits